Landskap i 4 temperamenter

 

Kunstnerne vil ære tilstede ved åpningen lørdag 4. mai, og ved gjennomgang av utstillingen. Åpen kafé under åpningen.

Opp gjennom kunsthistorien har vi snakket om det naturskjønne. Har det opphørt å eksistere, eller representerer ikke lenger naturen uskyld og lengsel for det menneskelige blikket?                       Da J.C. Dahl laget nasjonalromantiske bilder av fosser og fjell på begynnelsen av 1800-tallet, var det en måte å se landskapet på som var nytt for folk som hadde opplevd den industrielle revolusjonen. I dag står naturen i vår sivilisasjons kritiske klimafase fram for oss som truende, full av apokalyptiske tegn og varsler om mulig forestående katastrofe.

Hvorfor kunstnere velger å gå tilbake til landskapsmotivet, som tar opp i seg vår nye måte å betrakte naturen på, er kanskje selvsagt. Vi lever i en teknologisk og klimakritisk tidsalder, og det er på tide å gjenoppdage landskapet igjen slik det fremtrer for oss. Motivet er det samme. Natur som landskap. Det er blikket på naturen som har endret seg – både for kunstner og betrakter.

Fritt etter Ingeborg Stana

 

Berit Myrvold

«For meg har alltid fargen vært vesentlig for å komme på plass i verden. Som maler er det i fargen jeg finner svaret og kan arbeide fram et motiv. Jeg samler på øyeblikk der to farger møtes som har denne synlige betydningen at den kan åpne opp for en løsning.»

Asle Nilsen

Hos Asle Nilsen «oppstår kvaliteter i vekselspillet mellom den fysiske maleprosessen og den grad av kontakt som oppnås underveis der alt befinner seg på spranget til dannelse av noe gjenkjennelig, uten at det 'tilfeldige' strøket mister sin karakter og kvalitet som abstrakt strøk og form.»

Ingeborg Stana

«Som moderne landskapsmaler er det noen spørsmål jeg ofte stiller meg: Kan vi finne frem til en forsoning med naturen gjennom å la naturen arbeide i oss? Kan vi, i stedet for å kontrollere naturen, bli naturens instrument?»

Dag Thoresen

«Fargen og maleri har jeg holdt på med siden tenårene. Et maleri kan ta en time eller ti år. Utførelsen bør helst ha en kroppslig følelse, være ladet og direkte. Å male bilder byr på interessante problemstillinger, men det er ofte i den intuitive 'hodeløse leken' at de beste bildene oppstår.»